FULLE ENERGIKOSTNADER
Innlegget nedenfor ble sendt som leserinnlegg til Stavanger Aftenblad, men ikke publisert i avisa.
Basert på rapporter av den tyske fysikeren Dr. Lars Schernikau presenteres hvilke element som må tas med i en full kostnadsberegning for ny energi. I den vanlige debatten er det bare 3 element som er medtatt, antakelig for å gjøre sol og vind mer akseptabelt.
***********************************
De færreste vet at all aktivitet i samfunnet trenger energi. Uten energi stopper samfunnet. De fleste har de siste par åra fått merke hva mangel på energi, med følgende økte energipriser, betyr: Alt annet blir også dyrere.
Grunnen til situasjonen som er oppstått, er en kunnskapsløs energipolitikk. Det startet med en storstilt energiomstilling uten tanke på konsekvenser, kostnader og leveringssikkerhet. Dette vil vare lenge.
Her skal det ses spesielt på kostnader for utbygging av energi, som ofte er meget misvisende. Den tyske energianalytikeren Lars Schernikau har skrevet mye om dette. Hans budskap er at energikostnadene, spesielt for fornybar vind- og solkraft, ikke tar med alle kostnader. Kraft fra vind og sol er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt.
For å sammenligne kostnader for forskjellige energikilder, må følgende tas med:
- Bygging
- Drivstoff
- Driftsutgifter
- Overføring og balansering av elektrisk strøm
- Lagring – inkludert tilhørende infrastruktur
- Reservekraft – all sol- og vindkraft trenger reserve for 100% av effekten
- Utslipp – gasser og partikler (fertiliseringseffekt av CO2 trekkes fra)
- Produksjonsslutt og resirkulering
- Arealbruk – inkludert skader på natur og miljø
- Annet – materialbruk, levetid, energieffektivitet (eROI – forventet energiutbytte)
Ved beregning av energikostnader, spesielt for vind og sol, er det normalt kun de tre første element som tas med. For annen kraftproduksjon, som kjernekraft, er samtlige kostnader med.
Det siste kostnadselementet (Annet) trenger noen tilleggskommentarer.
Materialbruk (stål, betong, glass, kopper, aluminium, plastikk m.m.) for energiproduksjonen varierer sterkt, i tonn pr. produsert TWh (million kWh):
- Kull 1200
- Gass 600
- Kjernekraft 900
- Vannkraft 14100
- Sol 16400
- Vind 10300
- Geotermisk 5300
Fornybar kraft fra vind og sol (og vannkraft) er meget materialkrevende.
Den romerske sivilisasjon var mest energieffektiv før den nåværende, og hadde en eROI på 2:1. En moderne sivilisasjon trenger en eROI på minimum 8-10. Basert på dette, viser Schernikau en beregning av fulle energikostnader. Resultatet er at kjernekraft, vannkraft, kull og gass kommer vesentlig (2-4 ganger) over minimumskravet. Vind og sol kun ca. 60%, og er således utilstrekkelig for å tilfredsstille energibehovet i et moderne samfunn.
Mange forventer at den teknologiske utviklingen vil føre til at kostnadene for kraft fra sol og vind vil fortsette å synke. Siden begge har kommet meget nær den teoretiske grensen for energiutnyttelse, er det lite sannsynlig. Det internasjonale energibyrået (IEA) har i tillegg begynt å beregne energikostnader mer realistisk (Value Adjusted Levelized Cost of Electricity, VALCOE). For India er det gjort en sammenligning mellom kostnader for kraft fra hhv. sol og kull. Kullkraft var i 2020 ca. 50% billigere enn solkraft. For begge synker kostnadene videre Men for solkraft er det en knekk når den overstiger 10% av total el-produksjon (rundt 2030), og kostnadene begynner å stige. For kull synker kostnadene hele tiden, og i 2050 vil solkraft koste nesten dobbelt så mye som kullkraft. Schernikau kommenterer dette slik: «Det er tragisk at kunnskapen om sanne kostnader for sol og vind ikke er blitt åpenbare før nå».
Noen hevder at vindkraft på land kan leveres til 30 øre/kWh. Dette er sterkt misvisende fordi det langt fra inkluderer alle kostnader forbundet med slik kraft.
Norske politikere bør etter hvert innse dette, og stoppe offentlige utgifter til urealistiske planer om havvind. Selv om Norge i dag har råd til å tape 1000 milliarder, er det helt unødvendig.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
REFERANSER
India trenger kull:
https://wattsupwiththat.com/2023/01/28/indias-uncompromising-commitment-to-coal/
Energibruk: i 1970 34 TWh, i 2020 1236 TWh (hhv. 120 og 1208 kWh/innbygger/år)
Lars Schernikau:
- «distortions of artificial incentives, rather than those that arise freely, are the source of much perversion – Among these distortions of markets is the pricing of carbon dioxide, which harms not only people – especially the poor – but also the environment».
- «pricing one externality but not others leads to economic distortions and, many would say worse, environmental impacts»
- «large-scale “Net-Zero” intermittent, unpredictable wind and solar energy increases the total or “full” cost of electricity»
- «CO2 tax is basically just a mean to redistribute wealth, with the collecting agency (government) deciding where the funds go»
- «pricing one externality but not others leads to economic distortions and, many would say worse, environmental impacts»
- «fugitive methane from gas production has a higher “climate” impact than CO2»
- «it turns out that LNG on average is “worse for the climate” than coal.»
- «the world is embarking on an expensive, Putin-supporting venture to replace as much coal as possible with more expensive LNG – This is exactly the result of CO2 taxation»
- «McKinsey estimates annual costs of 9.2 Trillion USD until 2050 to reach “Net Zero” CO2. This is roughly 8% of global annual GDP, every single year until 2050» => 11500 NOK/innbygger hvert år! – Schernikau: the costs are drastically underestimated.
- https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4096843 – Can “Renewables” Replace Fossil Fuel and Nuclear Energy in Germany?
- https://www.sabhlokcity.com/2019/08/extracts-from-dr-lars-schernikaus-why-wind-and-solar-energy-cannot-yet-power-modern-civilization/
- https://wattsupwiththat.com/2019/09/17/why-todays-renewables-cannot-power-modern-civilization/
- https://docs.wind-watch.org/Full-Cost.pdf
Energy policy is of utmost importance and has three objectives:
(1) Security of supply,
(2) Affordability of supply, and
(3) Environmental protection.
**********************@
Figuren nedenfor er hentet fra rapporten «Full cost of electricity, FCOE, and energy returns, eROI». Figuren viser relative verdier for kjernekraft (gult), vannkraft (blå), Kull og gass (grå), vind, sol og biomasse (grønt.
Øverst vises kostnader (FCOE), der energien (elektrisitet) er dyrere jo flere $-tegn. Stolpediagrammet viser energiutbyttet (eROI) for de forskjellige energikildene. Stolpen helt til høyre viser energiutbyttet i Romerriket, den mest høytstående sivilisasjonen før vår. Den røde linjen viser minimum eROI for en moderne sivilisasjon.
Under stolpediagrammet vises materialbruken for elektrisitetsproduksjonen. Jo flere piler, desto mer material trengs.
Den siste linjen viser arealkrav for elektrisitetsproduksjonen. Jo flere piler, desto mer areal trengs.
Tabellen nedenfor er et enkelt forsøk på å rangere elektrisitetsproduksjon fra forskjellige energikilder. Det er benyttet den relative plasseringen i figuren ovenfor.
For FCOE og eROI er det brukt vekttall 2, for de øvrige vekttall 1. Lavest vektsum er best. Havvind er lagt til med en skjønnsmessig plassering i figuren.
At gass og kull kommer best ut, er ikke overraskende, men de som tror på en global oppvarming grunnet CO2, liker det nok ikke.
Det bør anmerkes at for kjernekraft produseres det omtrent like mye termisk energi som elektrisk. Det gjelder, i mindre grad, også gass og kull.
Jan Emblemsvåg i Finansavisen: